Energieffektive boliger

I forskriften TEK17 stiller myndighetene krav til hvor stort energibehov en ny bygning kan ha. Boliger i Bryggebyen har definerte energi- og miljøkrav som skal oppfylles. Det er utarbeidet egen Miljøoppfølgingsplan for prosjektet som stiller krav til at både utførelse og materialvalg skal være riktig ift miljø og energieffektivitet.

Energikravene blir jevnlig skjerpet og energi­behovet til nye boliger kan ikke sammenlignes med noen år gamle bruktboliger. Den viktigste faktoren har vært knyttet til bygningskroppen med å redusere varmetap, slik at energibehovet til oppvarmingen har blitt kraftig redusert.

I Bryggebyen gjør vi flere forskjellige tiltak for å begrense varmetapet inne i boligen. Vi bygger tette og godt isolerte boliger og benytter balanserte ventilasjonsanlegg for tilførsel av frisk og filtrert luft. Det er viktig for oss å benytte ny teknologi og nye metoder for å sikre at behovet for tilført energi blir så lavt som mulig. Det er valgt løsninger som er robuste og med på å gi reduserte drift- og vedlikeholdsutgifter både for bolig- og fellesanlegg.

Leilighetene utstyres med balansert ventilasjonsanlegg med effektiv varmegjenvinner. Dette sammen med god isolering og strenge krav til tetthet gjør at boligen får en jevn temperaturfordeling. 3-lags vinduer og god tetting hindrer kald trekk.

Ventilasjonen sørger for ren og filtrert luft til alle oppholdsrom slike at faren for oppblomstring av sopp og mikroorganismer er redusert. Det benyttes materialer som dokumentert avgir lite forurensing til inneklimaet.

På varme sommerdager kan det være behov for å lufte ved hjelp av vinduer. Selv om sove- og oppholdsrom blir tilført friskluft via ventilasjonen, er ikke dette til hinder for å benytte vinduene til lufting.

Alle våre ventilasjonsanlegg er utstyrt med varmegjenvinning. Varmegjenvinning betyr at det gjenvinnes energi fra avtrekk og overføres til tilluft slik at den blir forvarmet. På denne måten vil den friske luften oppvarmes før den kommer inn i leiligheten, og det er kun i kalde perioder det er behov for ekstra oppvarming for å oppnå riktig innetemperatur

Det er et begrenset varmetap gjennom vegger og tak, så det er varmtvannsforbruket som utgjør den største andelen av det totale energiforbruket. Varmtvannsforbruket er noe brukeren kan påvirke selv. Det er valgt vannbesparende toalett, dusj og servantbatterier i leilighetene som energi­­besparende tiltak.

For å få ned og dekke behovet for tilført energi til oppvarming, tilknyttes byggene eksisterende varmesentral og energibrønnpark m/varmepumper i byggetrinn 1 (bygg A-F).

Det benyttes varmepumpe som henter energi fra energibrønner. En varmepumpe kan generere mellom 3 og 4 ganger så mye energi som den bruker, og er derfor miljøvennlig og reduserer behovet for innkjøpt energi.

Det sentrale anlegget forsyner leilighetene med energi til romoppvarming og varmt tappevann. Varmen tilføres leilighetene ved hjelp av vannbåren gulvvarme i gang/entre, stue/kjøkken og bad.

Det skal monteres solceller på tak i bygg HI. Solcelle­anlegget vil forsyne strøm til fellesanlegg og gi reduserte felleskostnader.

Betegnelsen klimaskallet brukes om den delen av bygningen som skiller ute fra inne, yttervegg, gulv og tak. Klimaskallet spiller en viktig rolle i å redusere energibehovet samtidig som det skal bidra til godt inneklima.

Energi til oppvarming inkluderer romoppvarming og ventilasjonsvarme. Det inkluderer ikke energi til oppvarming av varmt tappevann, lys og teknisk utstyr. Energimerkeordningen stiller ingen direkte krav, det er kun en opplysningsplikt. Energimerket er knyttet til den enkelte bolig eller leilighet.

Byggene er planlagt etter gjeldende regelverk og beregningsmetode for å oppnå energimerke A, men kan ende opp med en lavere energiklasse. Varmetapet for to ellers like leiligheter kan variere på grunn av forskjellig plassering i en boligblokk. Derfor kan også energimerket variere mellom leilighetene i samme blokk.